Bryter Mattilsynet norsk lov?

Mattilsynet har blant annet fått sterk kritikk av det politiske partiet Liberalistene for å bryte norsk lov når de forbyr hampfrø med skall. Liberalistene peker på at det ikke er mulig å ruse seg på slike frø og at  i Sverige selges disse som næringsmidler i helsekostbutikker og dagligvarer. Cannabis-frø står også oppført i Lovdata under H for handelsvare og kan således omsettes fritt etter norsk lov. Det står ingenting i loven om at frøene må være uten skall.

Søker Mattilsynet å begrense inntak av vitaminer og mineraler?

Mattilsynet går også langt i sin streben med å sette lave maksgrenser for hva som er tillat når det kommer til vitaminer og mineraler i kosttilskudd. Tilsynet foreslo i 2014 å redusere den maksimale grensen for magnesium i kosttilskudd fra 650 mg per døgndose ned til 250 mg. I tillegg ønsket de å redusere minimumsgrensene for vitamin A, B, C, E, og K, kalsium, fosfor, magnesium, jern, kopper, jod, sink, mangan, selen, krom, molybden, kalium. På denne måten kan produsentene selge kosttilskudd med mer fyllstoff og mindre vitaminer og mineraler.

Når urter blir legemidler

Et annet problem er den stadige utviklingen hvor urter blir klassifisert som legemidler og således kun kan selges av "autoriserte" utsalgssteder slik som apotek. Noe som fører til dyrere produkter, dårligere tilgjengelighet og  mindre valgfrihet. Et eksempel på slikt er Johannesurt (prikkperikum), som kan hjelpe mot depresjon og virker nerveberoligende. I 1997 ble det solgt 111 millioner dagsdoser med prikkperikum bare i Tyskland. Det er aldri påvist noen form for giftige reaksjoner, men urten kan påvirke opptaket av enkelte medisiner. Uansett så burde vel naturen være fri for alle, og intet statlig organ burde innskrenke enkeltindividets frihet og rett til selv å velge egen medisin?

Hvorfor tillater Mattilsynet produsentene å skjule ingrediensene?

Før var produsentene påkrevd å skrive på produktet hva det inneholdt. Etter at lovene ble tilpasset EU sine direktiver har vi både fått skadelige fargestoffer, som før var forbudt i norsk mat og vi har også fått samlebetegnelser som skjuler hva maten faktisk inneholder. Et eksempel på en slik samlebetegnelse er aroma.  Listen over tillate aromastoff inneholder hele 2.800 stoffer hvorav de aller fleste har lange merkelige kjemiske navn.

EUs regelryttere?

Til tross for at den norske befolkningen stemte nei til EU to ganger er Norge blitt erklært som flinkest i klassen til å innføre tusenvis av tildels merkelige direktiver fattet av byråkrater langt utenfor Norges grensen., med gjerne liten til ingen kunnskap om norske forhold. I 1978 ble enkelte fargestoffer vurdert som helseskadelig og derfor forbudt i Norge, men etter nye EU-direktiv i 2001 ble de tillatt brukt i norske matvarer. Dette til tross for sterke advarsler fra eksperter og senere helsemyndigheter fra enkelte andre land slik som Storbritannia. Advarslene gikk ut på at stoffene blant annet kunne føre til hyperaktivitet hos barn. Hvorfor tør ikke Mattilsynet å stå på egne ben og vurderinger og si nei til stoffer de vet er helseskadelige? Istedenfor virker det som de går ut av sin vei for å gjøre livet vanskelig for oss som ønsker å selge rene økologiske produkter. Forstå det den som vil!

Mattilsynet har økt grensen for hva som er tillatt å ha av sprøytemidler i mat. Minst tre ganger så langt har Mattilsynet økt grenseverdiene for mengden giftstoffer som er godkjent brukt i maten vår. Mens flere eksperter er svært kritisk til endringene mener Mattilsynet at endringene er trygge. I en høring fra 2012 foreslo Mattilsynet å hundredoble den godkjente mengde av glysofat i linser fra USA og Canada. Glysofat er hovedsaklig brukt som ugressmiddel og blir solgt av det omstridte selskapet Monsanto.

Kilder: