Kunstig mat - Ikke bra for magen!

Prosessert mat med kjemiske tilsetninger dominerer kjøpematen i dagligvarebutikkene. I tillegg skjules de kunstige ingrediensene under samlebetegnelser. Innpakningene lekker også ofte hormonlignende stoffer over i maten. Alle disse faktorene bidrar til at kroppen din blir syk og at hjernen ikke fungerer optimalt. For at mage og tarmsystem skal fungere optimalt er de avhengige av gode bakterier.  Maten vi spiser brytes ned i mage og tarm og føres videre med blodet og inn til organer og celler. Mat som med gode bakterier hjelper tarmen til å gjøre denne viktige jobben. 

Tarmen er avhengig av sine gode hjelpere

Tarmen har den viktige funksjonen at den skal fordøye maten, og deretter ta opp og forsyne resten av kroppen med næring som vi trenger. Tarmen er også sentral når det gjelder å opprettholde immunforsvaret fordi den er kroppens største immunorgan, men den klarer ikke å utføre oppgaven uten "hjelperne" sine, de symbiotiske mikroorganismene som oppholder seg der. Mat tilsatt slike gode bakterier (probiotiske bakterier) kan bidra til både bedre helse og immunforsvar. Bakteriene deltar i mange funksjoner som immunsystemet, fjerning av giftige stoffer, reduksjon av betennelser, regulering av sult- og metthetsfølelse, i tillegg til opptak av fett og karbohydrater. Generelt assosierer man en tarmflora bestående av mange ulike tarmbakterier med god helse, mens lite mangfold synes å korrelere med sykdom. Sykdommer som kan assosieres med dårlig tarmflora er fedme, alzheimer, irritabel tarmsyndrom, kronisk utmattelsessyndrom/ME, multippel sklerose., metabolsk syndrom, type 2 diabetes og tarmsykdommer som Morbus Crohn og Ulcerøs Kolitt.

God  tarmfunksjon for en sunn og skarp hjerne

Ny forståelse viser sammenheng mellom god  tarmfunksjon og en sunn og skarp hjerne.  God tarmhelse vil gi kognitive resultater. Etterhvert vil man få bedre konsentrasjon, syn, hukommelse og oppmerksomhet, Mikroorganismene inne i kroppen din kan beskytte deg og utvikle hjernen din. Det er en melding som kommer fram med økt forståelse av sammenhengen mellom tarm og hjerne. 

Probiotika/ prebiotika

Den maten som ikke er fordøyd i tynntarmen når tykktarmen, og er tilgjengelig for fermentering av tarmbakteriene. Der finnes det både gode og skadelige bakterier. Det ønskelige er i så fall å mate de helsebringende bakteriene. Det kan gjøres ved mat som inneholder såkalt prebiotika. Prebiotika ble først beskrevet i 1995 og kan forklares som “mat for de gode bakteriene”. Prebiotika virker ved å øke veksten og/eller aktiviteten til spesifikke bakterier i tykktarmen. Ved å øke prebiotika kan man redusere betennelse og symptomer assosiert med inflammatorisk tarmsykdom samt å hjelpe kroppen med å forebygge tykktarmskreft. Økning i prebiotika kan ogs forbedre opptaket av mineraler som kalsium, magnesium og jern.

Gode matvarer for en god flora

• Probiotisk youghurt bidrar til sunn mikrobiotisk balanse
• Bifidobakterier, laktobasiller som finnes i melkesyregjærede produkter.
• Kimchi, sauerkraut, kefir, melkesyregjærede produkter som kombucha, tempeh, pickles er gode for tarmen.
• Bruk av hel frukt og grønnsaker gir fiber og holder tarmveggen i orden. Bruk hel frukt i fruktsesongen, men vær gjerne litt restriktiv med fruktose.

• Hvitløk, løk (naturlig prebiotika)
• Sikorirot, artiskokker, jordskokker (naturlig prebiotika)
• Banan (naturlig prebiotika)
• Hvete fullkorn, bygg fullkorn (naturligprebiotika)
• Asparges, tomater(naturlig prebiotika)

Galakto-oligosakkarider: melkeprodukter

Resistent stivelse: potetsalat, potetmel, umodne bananer

Prøv å unngå matvarer tilsatt mye sukker, kjemikalier og kunstige fargestoffer.