Man skulle tro at om det var påvist at innpakning lekker skadelige stoffer, at slikt ville bli tatt på dypeste alvor av mattilsyn og myndigheter, og stoppet så raskt det lot seg gjøre? Det er IKKE tilfellet! I Norge lekker innpakning og emballasje ut giftige hormonforstyrrende stoffer, og har gjort det i årevis, uten at myndigheten har stoppet praksisen. Hvorfor? Hva er motivet for ikke å stoppe forgiftningen av folket? Vil det være så vanskelig å bytte ut de giftige stoffene med noen uskadelige?

I 2013 utførte programleder i Forbrukerinspektørene, Marit Evertsen Grimstad og Forbrukerrådets Martin Halsos en test hvor de kun spiste mat fra hermetikkbokser i to dager for å se hvor mye av det helseskadelige stoffet bisfenol A (BPA) som kroppen fikk i seg. For å se hvor mye av stoffet som smittet over fra innpakningen til maten og videre i kroppen ble det sjekket for stoffet i urinen. Allerede etter ett døgn viste prøver en økning på hele 1600(!) prosent av det hormonforstyrrende stoffet. De spiste hermetikk både til frokost, lunsj, middag og kvelds. Marit og Martin visste i forkant ikke om det var BPA i hermetikken, eller hvor mye av stoffet som ville komme inn i kroppen. Det urovekkende var at daværende helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre ikke så noe grunn til å bruke et «føre- var» prinsipp når han ble konfrontert med funnene i eksperimentet. [1]

Hva er Bisfenol (BPA) og hvor skadelig er det?

Bisfenol A (BPA) er et syntetisk stoff som har vist seg at fører til overvekt, nevrologiske forstyrrelser (over flere generasjoner), samt forstyrrelser  av det dopaminergiske systemet. Dopamin er en nevrotransmitter, nevrohormon og nevromodulator, med utbredelse først og fremst i sentralnervesystemet. Det er avklart at dopamin er avgjørende viktig for bevegelse og motivasjon, i tillegg til å spille en rolle for blant annet hukommelse, oppmerksomhet og læring. Forskere har funnet ut at mangel på dopamin i hjernen er en av de viktigste defektene som forårsaker Parkinsons sykdom. [2][3]. En undersøkelse ved universitetet i Michigan, USA, viser også sammenheng mellom konsentrasjon av bisfenol A i urinen og dårlig sædkvalitet og skade på DNA-arvematerialet. En studie fra 2009 om kinesiske arbeidere i BPA-fabrikker påviste at arbeiderne hadde fire ganger høyere tilbøyelig til å melde om erektil dysfunksjon, redusert seksuell lyst, og en misfornøydhet med sitt seksualliv sammenlignet med arbeidere uten eksponering for bisfenol A.

Forbrukerrådet krever forbud, produsentene nekter å innrette seg. Hvor er Mattilsynet?

Hvilke produkter inneholder BPA?

Bisfenol A finnes blant annet i skrulokk på barnemat. Mens Danmark har forbudt stoffet i alle barneprodukter fra 0 til 3 år, fortsetter den helseskadelige praksisen her i Norge.Man finner også BPA i kvitteringen fra butikken, enkelte tåteflasker,  narresmokker, hermetikkbokser, lim, maling og lakk. Man finner også bisfenol A i produkter som inneholder PVC, slik som gulvbelegg, leker og reiseartikler. Man finner det i enkelte drikkeflasker og matskåler,

Oppsummering.

Produsentene i Norge skjuler seg bak at de er innenfor regelverket. Hvorfor innføres ikke et strengere regelverk? En av grunnene kan være at Norge i praksis ikke er et selvstendig land, men følger slavisk alle retningslinjene som blir tredd nedover hodene våre fra EU. Det kan se ut som norske politikere tar mer hensyn til EUs indre marked og kjemikalieindustrien enn hensyn til befolkningens sunnhet.I 2013 utførte Folkehelseinstituttet en undersøkelse av 37 populære matvaretyper i det norske markedet, og prøvene viste fem ganger så mye BPA i mat som var pakket i metall og hermetikk som sammenlignet med plast. Det beste man kan gjøre for å unngå opphopning av store mengder hormonforstyrrende stoffer i kropen er å unngå for mye inntak av mat i hermetikk.

Kilder:

[1] https://www.nrk.no/livsstil/hermetikkdiett-gav-hoye-bpa-verdier-1.10979699

[2] https://no.wikipedia.org/wiki/Bisfenol_A#Helsevirkninger

[3] https://no.wikipedia.org/wiki/Dopamin

[4] https://www.nrk.no/livsstil/giftstoffer-i-skrulokk-pa-barnemat-1.7244489